Siden 1918 har nordmenn kunnet ta treårig videregående utdanning (lycée) og fransk baccalauréat i Rouen. I 1979 ble tilbudet utvidet med plasser i Bayeux og fra 1989 også i Lyon. Til sammen er det 22 elever som hvert år kan starte ved disse skolene.

 

Elever kan søke mens de er i 10. klasse eller i 1. klasse i videregående skole. Til skolene i Bayeux og Lyon, hvor bare jenter tas inn, pleier det å være flere søknader enn til Rouen. Seksjonen i Lyon var opprinnelig planlagt for begge kjønn men pga den skjeve fordelingen i søknadsmassen har dette vært praksisen siden den ble opprettet. (Skolene er imidlertid alle for både jenter og gutter.) En norsk lærer har ansvaret for den norske seksjonen ved hver skole.

 

Lycée Pierre Corneille (i Rouen) tar hvert år opp åtte gutter.
Lycée Alain Chartier (i Bayeux) tar hvert år opp seks jenter.
Lycée Edouard Herriot (i Lyon) tar hvert år opp åtte jenter/gutter (til nå kun jenter).

 

Alle elevene får stipend som dekker skolepenger, internatopphold det første året, støtte til boutgiftene i 2. og 3. året, skolemateriell og tilskudd til fellesreiser i Frankrike i skoleferiene. Seksjonslederen forvalter tildelingen og er ansvarlig for regnskapet. Elevene og seksjonslederen avgjør i fellesskap hvordan deler av midlene skal disponeres (f.eks. i forbindelse med fellesreiser, sammenkomster, utflukter o.l.).  

I tillegg til fransk og norsk støtte har elevene rett til stipend (inkludert reisestipend) og mulighet til å søke lån fra Lånekassen. Stipendet er personlige og blir utbetalt til og disponeres av den enkelte elev. Elever som er fylt 19 år (og har tatt Vg1 i Norge før de begynner i Frankrike) får samme støtte som alle andre. For øvrig viser vi til lånekassens regler og satser.

Alle stipend i 2. og 3. året forutsetter at faglige mål er nådd. Dersom skolegangen avbrytes, inndras stipendene med øyeblikkelig virkning, eventuelt med krav om tilbakebetaling av allerede benyttede stipendmidler. Dette kravet praktiseres etter samme regler som for tilbakebetaling av stipendene fra Lånekassen.

Det er vanskelig å anslå årlige utgifter, fordi dette vil være individuelt. Andre og tredje år blir disse større enn første år ettersom elevene da bor på hybel/i leilighet. Utgiftene varierer naturlig nok i forhold til hva slags hybel/leilighet den enkelte satser på. I tillegg varierer utgiftene fra elev til elev i forhold til hvor mye lommepenger etc. som de bruker. Alle elever må betale en egenandel hvert skoleår, likevel er stipendordningene så gode at dette absolutt er et tilbud all norsk ungdom kan benytte seg av. (Vi minner om at elevene koster noe når de bor hjemme hos foreldrene også).

 

altSom i norsk skolesystem har man i Frankrike 4 ferier i løpet av året: La Toussaint (tilsvarende høstferie, varer i ca 1 uke) og jul-, vinter- og vårferie (som hver ligger på ca 14 dager). Hver seksjon organiserer fellesferier på tvers av kullene (innad en bestemt seksjon) i vinter- og vårferien. Det første året blir det i tillegg arrangert tur til Paris i høstferien. Elevene tar som regel del i organisering av programmet på disse turene, med seksjonsleder. Hensikten med disse feriene er prinsipielt å bli kjent med fransk kultur, men også en god mulighet til å bli bedre kjent på kryss og tvers av kullene og ikke minst et avbrekk fra en tøff skolehverdag.

Vårferiene går som regel til sørligere deler av Frankrike. Seksjonen har tidligere reist til for eksempel: Surfeferie i Biarritz (Atlanterhavs- kysten) og kano-tur i Ardeche. Så det blir også mulighet for sportslige aktiviteter, for ikke å nevne vintersports aktiviteter, med tanke på at det blir lagt opp til en alpetur hvert tredje år. Disse fellesferiene varer i ca. 1 uke hver. Resten av ferien står til full disposisjon av eleven selv, som kan velge å reise hjem til Norge, tilbake til leilighet eller vertsfamilie, eller videre ut i Frankrike eller verden.

 

Det første året bor de norske elevene dels på internat (på eller i nærheten av skolene) sammen med sine kullkamerater, dels hos vertsfamilier (som oftest i helgene). Internatoppholdet kan oppleves utfordrende, men er for de fleste en veldig fin erfaring. Man blir meget godt kjent i løpet av dette året! Vertsfamiliene i helgene er et fint avbrekk fra ukedagene, og du blir mottatt av familier som kun mottar en symbolsk sum for å stille opp - de gjør mao. dette fordi de ønsker å ha en norsk elev hos seg (som oftest har de barn på samme alder). Du får et uvurderlig innblikk i fransk kultur og familieliv på denne måten. Mange holder også kontakten med vertsfamilien resten av livet!

De to siste årene bor elevene på hybel/i leilighet i byen, med større grad av frihet.
 
 

Det er ingen forutsetning å ha franskkunnskaper for å søke, men overgangen til fransk skolesystem kan bli litt hardere i begynnelsen. Franskundervisningen på forkurset og ekstra innsats den første tida i Frankrike gjør at forskjellen i språkkunnskaper vanligvis jevnes ut i løpet av noen måneder.

Foruten karakternivå legges det stor vekt på søkernes motivasjon, arbeidsevne og evne til å tilpasse seg nye og uvante forhold, med strengere disiplin enn det som er vanlig i norsk skole. Det er en forutsetning for å søke at man er innstilt på å være tre år ved skolen og avlegge avsluttende eksamen, baccalauréat.

Søkere må være fylt 16 år og ikke være eldre enn 17 år ved kalenderårets slutt. De skal være elever i 10. kl eller i første året i den videregående skolen i Norge. De må være norske statsborgere når de søker.